I 1963 ble Halden kornsilo bygd. Det måtte mange mennesker til for å få reist konstruksjonen. Over 100 mann var i arbeid hos byggmester Bj. Kynningsrud, som ansatte folk til byggingen.
Arbeidet foregikk natt og dag, da siloen ble ført opp med såkalt glideforskaling. Sand, sement og vann skulle skuffes inn i store tvangsblandere. Til dette var det behov for mange folk, og det ble tatt inn de man fikk tak i. Til blandejobben trengte man ikke fagkunnskap, bare muskler.
De som skulle organisere folk og lønninger var mora og faren min. Solveig og Bjarne.
En av dem som meldte seg til arbeid var Arne Tumtum. En blid og enkel kar, kjapp i replikken og en kjent kar i byen.
Oppe i Solerødveien på Gimle, hvor vi også bodde på den tiden, satt Solveig og la penger i lønningsposer, mens Bjarne leverte ut de ferdig sorterte lønningsposene til mannfolka som sto i kø utenfor brakkekontoret på Sauøya.
Arne Tumtum var en av dem, han tok lønna si og dro fornøyd videre.
Men fornøyd skulle han ikke være så lenge. Han innså nemlig at ikke alt var som det skulle. Arne satte seg på første buss fra bussholdeplassen,og kom seg til Solerødveien, der han «strøk» målrettet inn på kontoret til Solveig.
«Sovvei» sa han. Det var som uttalte navnet til mamma slik.
“Jeg har fått fem kroner for lite i posen min»
«Men Arne», sa mamma. «Du fikk jo fem kroner for mye forrige uke.»
Arne så på henne og svarte kjapt.
«Det skal jeg si deg Sovvei! Det går an å gjøre feil en gang , men ikke to!»
Det finnes utallige historier om byorginalene Arne Tumtum og hans bror Hans Tumtum, og mange av historiene lever enda. Brødrene vokste opp i enkle kår og alle likte dem. De var både snille og harmløse. Forteller Harald.
FUNFACT: Artisten Ole Evenrud har gitt ut sangen om Arne Tumtum, skrevet av Roy Willy Olsen! Begge versjonene kan du høre på Spotify.
