GLEDEN ER Å VÆRE TIL NYTTE!

Haralds historie: Kynningsruds spede begynnelse

Svart-hvitt foto gammelt av lastebil og gravemaskin

Det hele startet med Iver. Min farfar, som ble født i 1888. Han het egentlig Ivar, men det var det ingen som kalte han. “Iver” Kynningsrud vokste opp i Halden og giftet seg med Bolette. De bosatte seg på Gimle i Halden, og Iver etablerte seg som byggmester med noen ansatte, uten at jeg kjenner antallet. Det er uansett her Kynningsruds historie starter, den spede begynnelsen.

Iver og Bolette fikk fire barn – Signe, Ole, Bjarne og Synnøve, men det er Bjarne, min far, som bringer denne historien videre.
Han ble født 1920 og var den som skulle gå i sin fars fotspor. Han tok svennebrev i 1946. I tillegg tok han kurs i å tegne bygg og konstruksjoner. Det skulle han få god bruk for.

Kynningsrud etableres

Hellet var med unge Bjarne, og i 1946 giftet han seg med Solveig Lundestad. Hun var et rivjern av en dame med et godt hode og en sterk utstråling. Det var en bra kombinasjon som ga god grobunn både privat og profesjonelt. Firmaet Byggmester Bjarne Kynningsrud ble etablert, og arbeidslysten og ambisjonene var høye etter krigen som hadde herjet.

Landet bygges

Nå skulle nemlig landet bygges, og for Bjarne, som hadde vært aktiv i frigjøringen av Norge, var det ingen ulempe å starte eget firma. Iver ble med videre som formann. Bjarne tegnet hus, stort sett tomannsboliger som kunne finansieres gjennom Husbanken, en statlig bank som ble etablert for å hjelpe folk med lån til å bygge sitt eget hjem.

Kynningsrud vokser

Bjarne tegnet mange tomannsboliger. Det var stort behov for hans kompetanse. Tegninger måtte tilfredsstille Husbankens krav, i tillegg kunne det være komplisert å fylle ut selve Husbank-søknaden. Det var en jobb Solveig påtok seg. Ikke bare for de husene Bjarne bygde, men for folk flest. Hun fikk mye å gjøre på 50-tallet. Bedriften vokste, og det ble fort mange medarbeidere i Halden-området. Norge var et fattig land og det var mange som ikke hadde det lett. Men hadde man bedrift, kunne man søke om å få kjøpe bil og få telefon innlagt, noe som ikke var mulig for folk flest de første årene av 1950-tallet.

Innovativ byggmester

Bjarne var en flink byggmester og hadde godt ord på seg. Han var kreativ og løsningsorientert, og bedriften gikk bra.

Når hus skulle bygges på 1950-tallet var det vanlig å grave ut kjeller med spade og for hånd. Det var tungt og tidkrevende arbeid, og Bjarne ønsket mer effektivitet. Som en av de første i Østfold gikk han derfor til innkjøp av gravemaskin. Han tok 500 kroner for å grave ut en tomt inklusiv flytting av gravemaskin.
Da ble det sving på sakene. Det ble veldig mye å gjøre på 1950-tallet, og flere gravemaskiner ble kjøpt inn. Byggmesteren bygde hus for «halve Halden» og hadde 30-40 ansatte.

Solveig – en stor støttespiller

Alt ble drevet fra kontoret i Solerødveien på Gimle, tomannsboligen Bjarne bygde i 1951. Solveig, som var godt utdannet med realskole og handelsskole, og hadde jobbet på kontor i Halden kommune før hun ble gift, hadde ansvar for lønn og regnskap. Regninger skrev de sammen, og Bjarne drev firmaet.

Bildet viser et festpyntet ektepar i sorthvitt. Bildet er tatt på 50-tallet eller begynnelsen av 60-tallet.

Solveig var en god støtte for Bjarne. Hun hadde mye energi, var arbeidsom og ikke redd for å ta på seg nye oppgaver. Det var for eksempel ikke mange damer som kjørte lastebil på den tiden – det gjorde hun!

Måtte tenke nytt

Bedriften vokste, og det gjorde familien også. Jeg ble født i 1949, Ivar i 1953 og Torkil i 1955. Mange år senere, i 1968, ble Eirik født.Men 60-tallet ble ingen god periode for firmaet. Det var et tiår med mange utfordringer.

Bjarne måtte tenke nytt og gikk over til å kjøpe tomter og utvikle boligområder i Halden med vei, vann og kloakk. Han engasjerte arkitektene Arntsen og Solheim til å tegne rekkehus som han kalte «Ungdomsboliger».

Det ble en stor suksess, også fordi Husbanken tente på ideen. Her kunne barnefamilier etablere seg med lav egenkapital. 10.000 kroner ferdig bygget med nøkkelen i døra. Ungdomsboligene var så populære at det måtte trekning til. Totalt ble 54 boliger bygget fram til 1971.

De første kranene kom fra USA

Nå begynner vi å skimte det vi gjenkjenner som dagens Kynningsrud. Bjarne var en framsynt mann, og i 1967 og 1968 kjøpte han to mobilkraner, bestilt fra USA. Hovedbasen var Saugbrugsforeningen i Halden.

I dag har denne delen av vår virksomhet navnet Nordic Crane,er markedsledende i Skandinavia med base i Norge, Sverige og Danmark.
Det startet altså i det små med Iver, før Bjarne staket ut kursen vi har bygd videre på.

Han skapte mye, hadde alltid lyst til å utvikle egne ideer. Han var flink til å se nye muligheter og gripe dem. Det er jeg takknemlig for. Bjarne skulle dessverre få et kort liv. 26. februar 1970 døde Bjarne brått bare 49 år gammel. Jeg måtte avbryte ingeniørstudiene i Gøteborg og reise hjem for å styre bedriften videre. En ny epoke av Kynningsruds historie var på trappene..

To be continued…

Kynningsruds spede begynnelse i bilder