Henriette Jæger (20) fra Aremark ved Halden imponerer stadig, og vi gleder oss til å se hva dette unge talentet kan oppnå. Nå satser hun for fullt på 400 meter mot OL, og vi er stolte sponsorer.
OL er den store drømmen, og hun har troa. Formen er god etter at hun har slitt med skader i nesten to år. Først et tretthetsbrudd, så et til før et nytt problem oppstod.
– Det var tunge år, det eneste jeg ville var å kunne løpe, forteller hun.
Hun kan gjøre meg best
Men hun ga aldri opp. Hun trente andre ting i stedet, og det er en av hennes styrker. Hun er mentalt sterk, hun gir seg ikke, og hun elsker det hun driver med.
– Jeg trener 18-19 timer hver uke. I tillegg tar jeg grunnfag i idrett på deltid på Høyskolen i Halden.
Det er mamma Unn Merete, som er fulltidstrener. To til tre ganger i uka drar de inn til Olympiatoppen og bor på Idrettshøyskolen.
– Hvordan er det å ha mamma som trener? Dere er ikke redde for at det kan bli for tett?
– Nei, men jeg kan absolutt bli litt lei henne, ler Henriette og forklarer.
– Man bor jo oppå hverandre. Hun masserer, er mor og trener. Noen ganger drar hun på hytta, så er jeg hjemme med pappa, da får vi litt avstand, men er det noen som kan gjøre meg best, er det mamma. I tillegg får vi innspill fra fagfolk.
Sta og dyktig
Friidrett kan være en ensom sport, og da er det godt å ha moren.
– Jeg er heldig som har en sprek mamma. Noen ganger sier jeg at hun må bli med på treningen selv. Det er fint å se henne slite, sier hun lurt.
Men så er ikke moren helt nybegynner på sportsplassen heller. Begge foreldrene til Henriette var aktive innen friidrett, og det var på grunn av dem at hun begynte.
– Mamma startet en treningsgruppe for meg og søstera mi da jeg var fire år. Da var vi opptatt av flere treningsformer, men etter hvert så ble jeg ordentlig god. Det var motivasjon i seg selv.
– Hva er det som gjør deg så god?
– Jeg er sta. Hvis jeg ikke får til, så jobber jeg med det, sier hun.
Mål
Det ser ut til å være en oppskrift som fungerer godt. Henriette har god flyt for tiden. Hovedmålet er OL, men innendørs-VM og Utendørs-VM står også på trappene. 2024 er et stort år.
– OL har vært den store drømmen siden jeg var liten. Nå fikk jeg erfaring fra VM. Målet er å komme under 51. Det ser bra ut i forhold til i fjor, så jeg håper jeg kan perse i år.
Kynningsrud har sponset Henriette i flere år. Det er hun takknemlig for.
– Friidrett har blitt en jobb, og da er sponsorene viktige. Det er dere som gjør at jeg kan leve dette livet. Jeg tenker på det når jeg skal leve drømmen.
– Føler du at du må ofre mye?
– Jeg føler først og fremst at jeg er heldig som får oppleve dette med mamma, også har jeg en kjæreste i Bergen som jeg har truffet gjennom idretten. Han er sprinter, og driver også med dette for fullt. Jeg kunne jo ønske at jeg hadde et litt mer normalt liv, at jeg så venner på skolen hver dag, men jeg har jo fått venner gjennom friidretten, så det går greit, forteller sympatiske Henriette før hun forlater kontorene våre på vei til dagens andre treningsøkt.
Av Eva Kynningsrud Dobbing
