Portrett med Vibeke Hay Sandmo, kranfører i Nordic Crane
Hun smiler varmt, ler lett og prater mye. Hun har bedt om søppelplukker, så hun kan gjøre nytte for seg når det er dødtid i krana og det ikke er andre å hjelpe. Det er lett å like Vibeke Hay Sandmo (36).
Vi møter henne på Huseby i Oslo en kald novemberdag. Vibeke jobber 12-timers økter, seks dager i uken i fjorten dager, på prosjektet Ny vannforsyning Oslo, et av Norges største infrastrukturprosjekter. Vann- og avløpsetaten etablerer en fullverdig reservevannforsyning til hovedstaden, og Nordic Crane er tungt inne i arbeidet i tunnelene.
Under Oslo
En taxi kjører oss ned i dypet, der det åpenbarer seg en fascinerende ny verden. 30 km med tunneler, masse aktivitet og bare elektriske maskiner. Vi har fått utdelt beepere; et lite varslingsapparat vi må bære på oss i tilfelle det, mot all formodning, skulle skje noe dypt inne i tunnelsystemet.
– Er det ikke litt ekkelt å være så langt inne i fjellet så lenge?
– Nei, egentlig ikke. Jeg tenker mest på fordelene, sier hun og trekker på skuldrene. Temperaturen ligger stabilt på rundt tolv grader, og vi trenger ikke tenke på vindforhold, Jeg liker det, sier Vibeke fornøyd.
Alltid positiv
Vi går innover det underjordiske universet. Vibeke stopper og snakker med folk som trenger henne underveis, smiler og hjelper til før hun setter seg komfortabelt i krana. Det er ikke rart kollegene hennes kaller henne “Smiley Vicky”.
Hun startet som kranfører i kynningsrudeide Nordic Crane i november 2024, men at hun skulle havne i dette yrket, var ingen selvfølge. Hun er utdannet fotograf, har drevet fotobutikk og fotostudio i Fredrikstad, men hun har også jobbet med markedsføring, coaching, som skuespiller (dette kommer vi tilbake til, det er bare å glede seg), personlig veiledning og som personlig assistent, vært armer og ben for dem som har trengt det.
– Jeg har jobbet mye med mennesker. Jeg liker å være til nytte, sier hun. På ekte.
– Jeg er ikke den som sitter i et hjørne og scroller når det er rolig. Jeg må gjøre noe for at dagen skal føles meningsfull.
Likevel er det ikke sjokkerende at hun havnet i en kran. Mekanikkinteressen var der alltid. Fra hun var liten skrudde hun på gamle amerikanere sammen med faren sin, og den fascinasjonen har fulgte henne inn i voksenlivet.
Da hun tok steget inn i kranbransjen, var det som å komme hjem.
Liker store maskiner
– Jeg har alltid vært den som stopper opp og stirrer når det kommer noe stort og spesielt forbi, enten det er på land eller på sjøen, sier hun.
Hun startet på tårnkran, men på skolen anbefalte de henne å ta mobilkran i tillegg. Det åpnet en ny verden.
I dag er det særlig beltekraner som får hjertet hennes til å slå litt raskere.
– 220-tonneren i Verdal er en av favorittene, smiler Smiley Vicky.
16000 skritt om dagen
Man kan tenke at kranføreryrket er noe stillesittende, men det trenger det ikke være, ifølge Vibeke.
– Jeg kan ikke bare sitte og vente. Hvis krana står, går jeg rundt og spør om det er noe hjelp som trengs. Som anhuker får jeg gått en del – jeg hadde vel 16 000 skritt i snitt per dag på forrige rotasjon, sier hun og ler.
Hun er nysgjerrig, lærevillig og uredd for å stille spørsmål.
– Vi tuller litt med at jeg er som et barn på tur. «Hvorfor er det sånn? Hvordan fungerer dette?» Men det er sånn jeg lærer, sier hun.
Vibeke har allerede fått ansvar for kompliserte løft i trange, krevende miljøer.
– Når de sier «dette klarer du» – da kjenner jeg det litt. Men jeg tar det rolig, sjekker heller én gang for mye enn én for lite, sier hun.
Da er det godt å ha gode kollegaer man kan søke støtte hos. Hun trekker fram Linn Hege Heyn Halvorsen som en viktig mentor.
– Linn er gull. Hun har så mye erfaring og deler alt. Det gir trygghet.
Rotasjonslivet
Vibeke jobber 14/14-rotasjon. Når hun er på jobb, er hun veldig påskrudd og tilstede. Når hun har fri, skrur hun helt av, gjerne helt alene i hengekøye i marka. Hvis hun da ikke bygger campervan eller skrur på bil sammen med faren sin.
– Jeg elsker naturen. Etter to uker tett på folk, trenger jeg ro. Da lader jeg i skogen. Det gir sjelero.
Hun er singel og frivillig barnløs, men, som det gode mennesket hun er, har hun valgt å være eggdonor «fordi det gjør en forskjell for andre».
– Det koster meg nesten ingenting, det er et par uker med hormoner, men kan bety alt for noen, sier hun og smiler forsiktig.
Tilbake til skuespillerkarrieren
Mange som har sett NRKs Parterapi, kan lett løfte et øyenbryn når de ser Vibeke. Hun spiller nemlig den forsiktige, nesten hviskende May-Linn, Kevin Vågenes´ underdanige kjæreste i serien.
– Du er virkelig allsidig, hvordan havnet du der?
– De tok kontakt etter å ha funnet meg i et arkiv, og de syntes jeg passet.
Karakteren ble populær, og hun var med i tre av fire sesonger, som den stakkarslige, forsmådde kjæresten.
Kontrasten er til å ta og føle på.
Vibeke, som er full av tiltak og arbeidslyst med full kontroll på tonnasje og tunge løft, er alt annet enn unnvikende.
Gleden er å være til nytte
Vibeke trives jo best når hun får bidra.
– Jeg liker å vite at jeg gjør en forskjell. At jeg er med på å bygge noe, sier hun.
Og det merkes. Enten hun sitter i førerhuset, plukker søppel i en pause, henger i en hengekøye mellom to furutrær eller står bøyd over en gammel amerikanerbil.
«Smiley Vicky» etterlater seg alltid det samme inntrykket: Hun er blid, positiv og veldig nyttig.
Tekst: Eva Kynningsrud
Foto: Eva Kynningsrud / privat
