Det er ikke alle som trives når ting er litt uoversiktlig.
Ewa Christiansson gjør det.
Hun smiler bak kaffekoppen i en brakke i Malmö. Det er ikke her hun vanligvis holder til. Ikke pleier hun å gå i gul jakke, vernesko og hjelm heller. Men nå er vi på roadtrip i Sverige for å besøke byggeplasser. Det er fint å være ute og få en forståelse for tallene som sendes hennes vei.
Hun er 37 år og startet som økonomisjef i Kynningsrud Bygg i 2020. At hun trives når ting er litt uoversiktlig, var også da en fordel.
– Jeg vil ikke kalle det kaos, men… Det var ikke så mye struktur da jeg begynte, sier hun og smiler.
– Og det liker jeg, egentlig. Når man får være med å rydde, bygge opp og se forbedring. Skape orden.
Føltes riktig
Behovet for en som henne var tydelig. Selskapet hadde vokst, men manglet en økonomifunksjon lokalt. Oppgaver ble håndtert på tvers av landegrenser, og det var på tide å få noen på plass.
Ewa kom fra Uddevalla kommune der hun jobbet fra bestillersiden. Nå var hun motivert for å se hva som skjedde på den andre siden av bordet.
– Jeg var nysgjerrig. Og så føltes det helt riktig. Det var bra folk.
En av de bra folkene er Alexander Bryngelhed. Han er full av lovord om økonomisjefen.
– Ewa er svært grundig og effektiv i arbeidet sitt. Hun bidrar med positiv energi på kontoret, er glad og samtidig full av omtanke for både kollegaene og omgivelsene, sier han. Og hunden Lovis selvfølgelig.
– Lovis har jo blitt vår egen kontorhund, forteller han.
Korte beslutningsveier
Selskapet vokste raskt, endret seg, og nå tilpasset til utviklingen i byggemarkedet. I takt med utviklingen har også rollen hennes utviklet seg.
– Det er korte beslutningsveier her i Kynningsrud. I kommunen kunne ting ta måneder. Her er det mer «nå bestemmer vi», og så gjør vi det.
Det passer henne godt.
– Jeg trives når jeg kan rydde opp, sier hun.
Arbeidsdagene er varierte. Mandag morgen starter gjerne med ledermøte og prosjektstatus. Deretter kommunikasjon og synlighet i samarbeid med Alexander og Ann-Christin Folmer. Senere jobber hun med mye forskjellig. Det kan være lønn, fakturaer eller oppfølging av prosesser.
– Jeg liker at ingen dager er helt like.
Kan bli litt mye
Hun er oppvokst i Uddevalla, og bor i dag i Vänersborg med samboer, David, to sønner og hunden Lovis.
Hun møtte sin kjære for 20 år siden. De traff hverandre på nettet og pratet en del der før de møttes. Hun var 17 og han 23.
– Da vi til slutt bestemte oss for å møtes, dukket David opp på motorsykkel for å hente meg, noe jeg syntes var ekstra gøy siden jeg selv tidligere hadde kjørt litt cross.
– Vi dro av gårde og tok en kaffe. Det første møtet føltes både enkelt og naturlig, men også litt spennende, så klart.
Etter hvert ble de kjærester, men etter et par år ble det slutt.
– Vi var litt ulike steder i livet og ønsket forskjellige ting. Jeg studerte og ville være med på alt, mens han jobbet 7–16 og ønsket en roligere tilværelse. Kanskje vi merket aldersforskjellen litt da, sier hun.
Skjebnen
Det viste seg likevel at de hørte sammen. Etter flere måneder uten å ha pratet sammen, ga Ewa venninnen tydelig beskjed.
– Jeg sa bare “Jeg skal ha familie med David.» Venninnen svarte som sant var: «Men … dere har jo ingen kontakt?»
Skjebnen var enig med Ewa. En dag møttes de tilfeldig igjen, og da ble et par på ordentlig.
– Siden den gang har vi hengt sammen og gjort mye sammen. Vi har pusset opp leilighet og vært på reiser. Jeg tok motorsykkellappen og kjøpte min egen sykkel, og vi dro på turer sammen, forteller hun.
De forlovet seg i 2012, bygde hus i 2013, og fikk barna Anton og Arvid i 2013 og 2016.
Nå er dagene utenfor jobb preget av aktiviteter, logistikk og hverdagsliv med hockey, tennis og “taxivirksomhet”.
– Man vil jo være der for barna, tiden går så fort. Jeg setter nok ofte andre foran meg selv. Kanskje litt for mye, sier hun ettertenksomt.
Tok tidlig ansvar
Her er det kanskje oppveksten hennes som har satt sitt preg. Da foreldrene skilte seg, bodde hun mest hos mamma sammen med søsknene. Hun tok tidlig ansvar hjemme og måtte lære seg å være selvstendig.
– Jeg tror det har gjort meg både strukturert og målrettet. Man lærer seg å planlegge, for man vil klare seg selv.
En strukturert og planmessig økonomisjef er ikke å forakte. Hun får gode skussmål av Ann-Christin og Anna Wiklund som er fulle av lovord når de blir bedt om å beskrive Ewa.
– Hun er strukturert, varm og entusiastisk, er noen av de gode ordene hun beskrives med.
Ewa smiler beskjedent.
– Man blir jo veldig glad. Det er fine ord.
Ro i det konkrete
Med en aktiv hverdag og der mye handler om å bruke hodet, finner Ewa ro i det enkle og mer praktiske på fritiden. Hun er veldig glad i hagearbeid og ikke minst hundetrening. Det å gjøre noe konkret er tilfredsstillende.
– Hagearbeid og hundetrening er litt terapi. Man får jobbe med hendene, og det gir en egen ro. I hagen skaper jeg noe konkret og se resultater.
– Det er fint å få arbeide mer praktisk og se noe vokse fram.
Kanskje det ikke er helt tilfeldig. Ewa har lenge vært opptatt av hvordan struktur påvirker hvordan et miljø oppleves, og hvordan det fungerer i praksis. Hvorfor noen steder bare føles mer naturlige og gjennomtenkte enn andre.
I ettertid ser hun at interessen kanskje alltid har vært der.
– Med en pappa som er snekker har bygging, materialer og form vært en naturlig del av oppveksten. Det har nok påvirket meg mer enn jeg tenkte over, selv om jeg valgte økonomifaget, sier hun.
– På jobb handler det om å finne riktig form i takt med selskapets utvikling. Hjemme om å få plass til det som gir energi.
Og akkurat denne dagen er det lett å forstå hva hun mener. Der ute bader byggeplassen i Malmö i sol. Det er på tide å forlate brakka. Ewa tar på seg hjelmen og går ut.
Tekst: Eva Kynningsrud
Foto: Kynningsrud & privat
