Halve livet med grønne kraner

– Jeg havnet her litt ved en tilfeldighet – nå har jeg vært her i 25 år!

Vi er på kontoret til Nordic Crane i Gøteborg, Eva viser oss lokalene med entusiasme og smil. Hun prater med kolleger og stemningen er munter. Hun henter kaffe, det er mye å snakke om.

Egentlig skulle hun bare sitte i resepsjonen i én måned. Via et bemanningsbyrå kom hun inn i 1999, i en tid da selskapet ennå het KranElve. Det hun ikke visste da, var at Kynningsrud var i ferd med å ta over – og at hun kom til å bli med videre.

– Jeg ble lært opp i økonomi og administrasjon av «fru KranElve», og plutselig hadde det gått en måned og Kynningsrud hadde tatt over. Jeg ble med videre – og har vært her siden, sier hun.

Altmuligperson

I dag jobber hun i Nordic Crane. Mest med personal, men arbeidsoppgavene hennes strekker seg langt utover det. Litt spøkefullt kaller hun seg selv for en altmuligperson – og det er det god dekning for. Alt fra personaloppfølging og lønn til frokostplanlegging og praktiske småting havner på hennes bord.

– Jeg trives med forutsigbarhet og liker struktur, men samtidig er det fint med variasjon. Noen dager går det slag i slag med HR-oppgaver og dokumentasjon. Andre dager er det mer menneskelig kontakt, assistere ledere, eller bare det å få hverdagen til å gå opp for folk rundt meg, forteller hun.

Lang fartstid

Hun har fulgt selskapet gjennom fusjoner, eierskifter og lederskifter, og vært vitne til både raske og langsomme endringer.

– Det som har vært stabilt, er menneskene. Det er et godt miljø. Mange av kollegaene mine har jeg kjent i årevis. For eksempel deg, Ann-Christin, sier hun til vår medbrakte redaktør og fotograf.

– Det gir en trygghet og en nærhet som betyr mye. Jeg gleder meg stort sett til å gå på jobb, og det er ikke en selvfølge etter 25 år.

Samholdet på jobben er viktig for henne, og det skal kollegaene være glade for. Hun har vært en viktig bidragsyter til det sosiale miljøet på jobben. Frokoster, markeringer og samlinger kommer sjelden av seg selv – og det er gjerne hun som tar initiativ.

– Jeg liker å samle folk. Det skal være hyggelig å komme på jobb, og jeg tror de små tingene teller. En felles frokost, litt pynt til påske – det er ikke store greiene, men det gjør noe med stemningen.

Balanse

Hun beskrives av kollegaer som tydelig, varm og rettferdig – og som en person som både ser folk og stiller krav. Det er en balanse hun selv har brukt tid på å finne.

– Jeg forventer at folk gjør jobben sin. Jeg bryr meg. Jeg sier ifra hvis noe ikke er greit, og jeg prøver å støtte når folk trenger det. Det er kanskje det viktigste jeg har lært – at folk trenger forskjellige ting. Noen trenger klare rammer. Andre trenger mer å bli sett litt.

Hun har alltid vært glad i mennesker og tror det er derfor hun har trivdes så godt i denne jobben også.

– Det er mange folk – og mange relasjoner.

Aldersangst

Hun er mamma til to sønner. Den eldste er ute av redet, mens den yngste fortsatt bor hjemme.

Partydronning

Kaffen er kald, praten går jevnt, samtaleemnene er mange og latteren sitter løst. Etter 25 år i samme bedrift er det naturlig å se tilbake og reflektere, så vi spør:

– Hva ville du sagt til deg selv som nyansatt for 25 år siden?

– Jeg ville nok sagt: «Stol mer på deg selv. Du kan mer enn du tror. Og det er helt greit å ta plass.»

Partypolitiet har god kontroll på kollegene!