Gleden er å være til nytte!

En sindig læremester

mann med svart genser poserer foran en grønn mobilkran

Han har ikke noe stort markeringsbehov, og har aldri hatt noe ønske om å stå foran en stor forsamling, men Arvid Løken vet det er viktig å bevege seg utenfor komfortsonen for å gjøre en god jobb som opplæringsansvarlig. Han er en sindig læremester og gjør medarbeiderne trygge i jobben sin.

I disse dager er han på “turné” med sikkerhetssjef i Nordic Crane AS, Heine Lien, og pensjonist og “stroppeekspert” Hans Kristian Norheim. De reiser rundt til alle avdelingene for å holde fagkvelder, der nye og mer erfarne medarbeidere møtes for faglig påfyll og erfaringsutveksling.

– Arvid liker nok best å lære opp en-til-en, men han har tatt utfordringen, og det går veldig bra, sier Heine, som stikker hodet innom møterommet på Valle i Fredrikstad, hvor jeg har en liten prat med Arvid for å bli litt bedre kjent.

– Den første gangen jeg stod foran en større forsamling og sa noe, husket jeg ikke noe av det etterpå, men nå går det fint. Man må utfordre seg selv, sier Arvid.

Ansvar for kompetanseutvikling

Til daglig jobber han med opplæring.

– Jeg har det overordnede ansvaret for at alle skal ha den rette kompetansen når de skal kjøre maskinene våre. Jeg møter nyansatte for å kartlegge kompetansen deres, så vi vet hva vi må stille opp med av opplæring for jobben de skal gjøre her, forklarer han.

Opprinnelig var Arvid kranfører. Han fulgte med oppkjøpet av Ski Kranservice i 1997, og har lang fartstid i bedriften. Da han begynte i Kynningsrud hadde han allerede kjørt kran i 10 år, og fortsatte med det fram til 2005. Da “flyttet” han inn på kontoret på Vinterbro og begynte med booking.

Fra tiden som kranfører. Her bygges Holmenkollbakken.

– Var det en grei overgang?

– Jeg trivdes i jobben, men det ble litt masete på slutten. Litt mange baller i lufta, forteller han.

Stiller opp når det er krise

Stillingen han har i dag ypperlig for Arvid. Han gjør ting han liker, får nok utfordringer og kan i tillegg holde kjøreegenskapene ved like.

mann i svart genser med briller på hodet sitter i et møterom med grønt bord

– Hvis det er krise og det trengs en kranfører, stiller jeg opp når jeg kan. Det er fint å være oppdatert i møte med nye medarbeidere. På Liebherr-kranene kjører jeg mye av opplæringen selv, men ellers har vi andre kompetente operatører som lærer bort. Jobben min innebærer å kartlegge, dokumentere og legge opplysningene inn i personalsystemet slik at informasjonen er tilgjengelig, forteller Arvid.

Mer enn kraner

Han bor i Askim, og starter dagen tidlig på kontoret i Fredrikstad.

– Jeg er på kontoret rundt kvart på sju om morgenen, og er jeg hjemme igjen rundt kl. 16.00, forteller han.

Sånn var det ikke tidligere. Da barna var små var arbeidsdagen som kranfører langt mer uforutsigbar. Nå er det bare han og kona Beathe igjen i heimen. Barna Silje (31) og Martin (27) er voksne og (nesten) ute av redet. Likevel er han mer til stede for dem i dag enn han kunne være i oppveksten.

– Da jeg startet som kranfører var det jobb 24-7. De hjemme så ikke så mye til meg de første årene. Etterhvert har jeg forstått at det finnes mer enn bare kran, så det prøver jeg å ta vare på, sier han og utdyper.

– Jeg setter stor pris på tiden vi er sammen. Barna har blitt store, og jeg er heldig som ser dem så mye, sier han.

Topp med tur

Begge barna har kjøpt seg nye boliger. Datteren, som jobber som sykepleier på Ahus,har kjøpt leilighet i Lørenskog, og sønnen, som jobber som logistikkoperatør på Asko Øst, har kjøpt hus i Askim. Begge tar over boligene sine på forsommeren, og da blir det dugnadsarbeid på familien.

– Vanligvis drar vi til campingvogna på Oven i Rygge hver sommer, men vi får se hvor mye tid det blir i år. Det har vært barnas sommerparadis, og vi har kost oss mye der, sier han drømmende.

Men livet byr som kjent på flest hverdager. Det er godt å gjøre hverdagen hyggelig, nå som han har mer tid hjemme.

– Når jeg kommer hjem fra jobb, lager kona og jeg mat sammen før vi går tur. Det blir ikke så mange skritt i løpet av arbeidsdagen, så vi går ca. en time på ettermiddagen, forteller han.

Det gjelder å holde seg i form, for han og kona Beathe er glad i fjellturer.

– Det har blitt flere toppturer de siste årene. Mest i Norge, Rondane blant annet. Det var en flott opplevelse, sier Arvid.

Jakter på en amerikaner

Før i tiden var det styrketrening som gjaldt. Nå er han 60, og har lagt den interessen bak seg for godt.

– Det funker ikke for kroppen lenger. Jeg får bare vondt nå. Jeg var med i en styrkeløftklubb i noen år, og deltok på noen kretsmesterskap. Jeg var faktisk ganske seriøs, men det er jeg ferdig med, sier han.

En gammel interesse han ikke er ferdig med, er derimot motor. Han har alltid vært glad i motorsykler og amerikanere.

– Jeg er stadig på jakt etter en amerikaner. Jeg har hatt tre før. Sist var vi med i Amcar-klubben i Askim. Da ble det noen organiserte turer, forteller han.

– Var kona interessert også?

– Ja, det var hun, sier han fornøyd. Men det kan kanskje bli litt mye, tilføyer han.

en svart amerikansk bil, såkalt Amcar
Beathe og Arvid er klare for tur i amerikaneren de hadde tidligere.

For selv om venner, kollegaer og kona selv vil beskrive Arvid som solid, hyggelig, behagelig, flink og seriøs, tror han at hans bedre halvdel ville lagt til noe vesentlig blant superlativene.

– Hun ville nok sagt at jeg har vært i overkant opptatt av jobben. Hun har vel sagt at hvis moppen hadde dura og vært grønn, så hadde jeg brukt den oftere også, sier han lattermildt.

Vi tenker at Arvid Løken har havnet på rett plass tross alt. Fra han startet som ung kranfører til stillingen han har i dag. En rolig og strukturert mann med en forkjærlighet for motor og maskiner. Det kunne like gjerne stått i stillingsannonsen hans.

Av Eva Kynningsrud