I år var det endelig mulig å arrangere HMS-seminar 2022 for ledere, verneombud og tillitsvalgte i Kynningsrud. Over 60 medarbeidere var fredag 25. mars samlet på Gardermoen for en fagdag med fokus på sikkerhet og krisehåndtering. – Alle skal komme hele hjem hele livet. Det er det aller viktigste, sa konsernsjef Pål Kynningsrud i sin innledning.
Det er derfor vi i Kynningsrud legger så stor vekt på at sikkerheten skal komme først.
Forebygging
Vi skal selvfølgelig først og fremst jobbe forebyggende, slik at ulykker ikke inntreffer. Dette gjør vi hver eneste dag når vi vurderer og revurderer risiko, planlegger utførelse av jobber, forholder oss til lover og regler, rapporter uønskede hendelser og benytter nødvendig verneutstyr. For å nevne noe.
– Jeg vil spesielt løfte fram en bransje som kan være ekstra utfordrende for oss i kran- og lastebilkranbransjen, nemlig prefabbransjen, sa Heine Lien, sikkerhetssjef i Nordic Crane AS.
– Her er det mange faktorer som kan skape utfordrende situasjoner for en kranfører. En byggeplass med elementmontasje innebærer mange mennesker i aktivitet på et trangt område, og det er mange elementer å ta hensyn til for å sikre løftene. I tillegg kan løfteanordningene, eller mangel på disse, gi oss spesielle utfordringer. Det er viktig at kranføreren er årvåken, men også at han eller hun våger å sette ned foten dersom et løft ikke kan utføres sikkert, sa Heine Lien.
Mange nye aktører har kommet på banen, med varierende erfaring og kunnskap rundt sikre løfteløsninger. Dette øker risikoen i allerede krevende løfteoperasjoner.
– Øving på hvordan man skal håndtere situasjoner som kan oppstå, eller hva man skal gjøre når ulykken er ute, har også en stor verdi på veien mot økt sikkerhet. Ca. 90% av vår adferd styres ubevisst, dvs. at vi utfører oppgaver automatisk, uten å tenke over hva vi gjør. Ubevisste handlinger utføres utrolig mye raskere enn bevisste handlinger, forklarte sikkerhetssjef i Nordic Crane AB, Erik Everbrink.
– Ved å øve nok på situasjoner går adferden fra å være en bevisst handling til en automatisk og ubevisst handling, sa han.
Når ulykken rammer
Men så hender det da likevel noen ganger, til tross for at alle arbeider for at vi skal komme hele hjem hele livet, at ulykker dessverre skjer. I slike tilfeller er det viktig å ta vare på alle involverte parter. Spesielt hvis det handler om alvorlige ulykker.
– Når en ulykke skjer endres kroppens fokus til hjernen, ikke hjertet. Man gjør det man kan for å håndtere og bidra i situasjonen. Reaksjonene kommer som regel senere, og styrken i reaksjonen avhenger av stressnivået og graden av tap av kontroll man opplever, i tillegg til personlighetsstil, forklarte psykolog Bjørn Stuveland fra Senter for Stress og Traumepsykologi i sitt foredrag under HMS-seminaret.
– Det er veldig viktig at personer rundt er til stede som støtte i den første tiden etter en ulykke, slik at de involverte får bearbeidet situasjonen så raskt som mulig. Er hendelsen av svært alvorlig karakter eller avtar ikke symptomene på traume i løpet av den første måneden kan det være viktig å involvere spesialister så tidlig som mulig for å unngå vedvarende traumer og langtidssykemeldinger, forklarer han.
Granskning forebygger
Når vi gransker uhell og ulykker som skjer, så gjør vi det fordi vi ønsker å lære noe av det som har skjedd, slik at vi jobber sikrere i framtiden.
– Vet vi hvorfor noe skjer, uavhengig av person, så kan vi sette inn tiltak neste gang før det skjer igjen, forklarer påtroppende sikkerhetssjef konsern, Jan Vegard Heierdal.
Mens man tidligere gransket for å finne hvem som var ansvarlig for en ulykke, er det nå fokus på hvilke mangler i organisasjonen som medførte at en ulykke kunne skje.
– Her har vi fortsatt mye vi kan jobbe med i Kynningsrud, og vi har fortsatt en vei å gå for å oppnå at alle kommer hele hjem hver eneste dag fra jobben gjennom hele arbeidslivet. Vi jobber hardt med dette hver eneste dag, avslutter Jan Vegard Heierdal.
Comments are closed.